Auguste Blaizot

Livres publiés

Auguste & Georges Blaizot de 1926 à 1940

Éditions Aguste & Georges Blaizot de 1926 à 1940

Årsaker til stamming


Det har vært og er fortsatt mange myter rundt hvorfor noen av oss stammer. Vi vet imidlertid ganske mye om de grunnleggende til stamming og hvordan stammingen utvikles fra barneårene og gjennom voksenlivet. Stammingen som her beskrives er den vanligste formen, ofte omtalt som utviklingsmessig eller som ikke-syndromal. Gener Vi vet i dag at stamming er relativt høyt arvelig, opp mot 70% og muligens mer. Man har funnet interessante gener, men ikke ett gen som er felles for alle. Sannsynligvis er det snakk om flere relevante gener i én og samme person og at disse genene er recessive. Det kan heller ikke utelukkes at personer som stammer har ulike årsaker rent nevrologisk også. Vi vet ikke med sikkerhet hva genene faktisk gjør i kroppen på et overordnet nivå. Hjernens oppbygning og funksjon Det er flere studier gjort på hjernen til personer som stammer. Disse studiene har vist at hjernen til de som stammer både ser litt annerledes ut og virker litt annerledes. Problemet har imidlertid vært at resultatene har vært veldig sprikende. Det har vært vanskelig å finne fellestrekk. De sprikende resultatene er trolig en følge av at hjernen gjennom mange år har reagert på stammingen og derav har avvik i struktur og områdeaktivitet deretter, på en måte "jobbet rundt" stammingen. Med dagens nye studier virker dette veldig sannsynlig. Studier gjort de siste årene har blitt gjort på barn, nettopp for å se bilder av hjernen før den rekker å "jobbe seg rundt stammingen" ved ulike kompenseringsmekanismer. Da har man sett mer like resultater. I dag tror vi at en viktig årsak til stamming er hvordan nerveceller er isolert av fett og hvordan disse nervecellene ligger i hjernen. Faktorer knyttet til språk og tale Relativt mange barn som stammer har vanskeligheter med språk eller uttale. Dette kan tenkes å, i en sårbar periode med tanke på hjernens modning for å kunne håndtere den komplekse taleprosessen, resultere i en videre økt sårbarhet for brudd i taleflyten. Stamming trigges gjerne når barnets er i en rask språkutvikling. Ved kartlegging kan det være at logoped ser en slik sårbarhet og vurderer om tiltak skal iverksettes for å redusere denne sårbarheten og slik øke barnets kapasitet. Stamming er imidlertid ikke en språkvanske og er ikke forårsaket av en ubalanse i språket. Her må man skille mellom normal ikke-flyt og stamming. Psykologi Forskning har vist at barn allerede i tidlig barnehagealder kan bli bevisst på taleflytbrudd. Klinisk erfaring viser oss at dette kan stemme. Men noen virker ikke å være den bevisst eller ha negative reaksjoner mot det. Å hjelpe barnet forholde seg positivt og aksepterende til taleflytbruddene er svært viktig. Resultatet av å oppleve stamming som «ugreit» er at de begynner å kjempe med ordene og kanskje utvikler såkalt reaktiv atferd. Mange foreldre er usikre på hvordan de skal støtte barnets følelsesmessige reaksjon på stammingen. Man har også sett at noen barn som stammer kan ha vansker med å regulere den emosjonelle aktiveringen sin. Dette kan innvirke på hvordan de reagerer på stammingen. Det er viktig at barnet aksepterer stammingen for at den ikke skal bli hardere, mer fastlåst og negativ for barnet. Det er gjennom objektivitet og nøytrale følelser at stammingen lettest kan jobbes med. Læring Når barn reagerer på stammingen sin kan det være at de irriterer seg over å ikke få ut ordet og prøver ut forskjellig atferd for å få løs ordet. Mange barn begynner å presse ut ordet hardt ved bruk av musklene. Dette gir en hard stamming. Når de lykkes med denne strategien belønnes atferden og vil antakelig brukes igjen. Etterhvert kan det bli en del av et automatisert og ubevisst atferdsmønster. Dette kan også ses ved at barnet bevisst unngår enkelte ord. Slik lærer barnet en hardere og mer fastlåst stamming Miljø Det er i miljøet også faktorer som kan overbelaste barnets kapasitet for taleflyt. Eksempler på dette kan være kommunikasjonsmiljø. Faktorer som havner under denne kategorien er påvirkelige og derfor viktige for oss. Det er viktig å unngå at miljøet gjør barnet negativt orientert mot stammingen. Foreldre som er bekymret kan for eksempel overføre denne bekymringen til barnet ved at man ubevisst reagerer unormalt når barnet stammer. Syndromal stamming Stamming har en høyere forekomst i symptombildene til en rekke ulike syndromer. Stamming relatert til nevrologisk skade / traume Stamming kan oppstå etter traumatiske hodeskader eller andre tilstander som påvirker nevrologisk funksjon. Psykogen stamming Stamming kan i sjeldne tilfeller oppstå etter traumer eller langvarig psykisk stress. Selv om stamming i mange tilfeller kan utløses under etter etter konkrete livshendelser, betyr ikke det at stammingen er psykogen.




Skjult stamming


En rekke personer som stammer kan ha en spesifikk angst for å avsløre stammingen sin for omverdenen. Negative opplevelser der en har opplevd latterliggjøring eller negativ vurdering kan bidra til utvikling av sikkerhetsstrategier som skal beskytte en mot negative reaksjoner på stamming. Disse mestringsstrategiene er preget av mye angst og uro knyttet til stamming. Sikkerhetsstrategier / Tryggingsatferd Sikkerhetsstrategier eller tryggingsstrategier er strategier som skal beskytte deg. Dette er strategier du har laget på bakgrunn av en mer eller mindre konkret frykt. Strategiene skal beskytte deg mot at frykten blir reell. Katastrofetankenes innhold forteller noe om hvilke konsekvenser det vil være av at andre oppfatter deg som en person som stammer. Katastrofetankene er negative automatiske tanker. Disse tankene kommer lynraskt og er ofte formulert som hvis jeg stammer nå så..... Disse katastrofetankene starter så kroppens angstprogram. Sikkerhetsstrategiene er utviklet for å unngå at katastrofetankene blir reelle. For personer som skjuler stammingen sin kan noen eksempler være: Bytter ord Går tilbake i setningen for å prøve på nytt Omformulerer setninger Hjelpelyder Later som at man tenker, leter etter ord Ulike kroppslige strategier, som for eksempel å tappe med fingrene Unngå verbal kommunikasjon Angstprogrammet Angst er en medfødt mekanisme. Den er utviklet for å beskytte oss mot fare. Angsten er helt nødvendig for vår overlevelse. Det er den som beskytter oss mot farlige situasjoner, for eksempel i trafikken. Angstfunksjonen er lokalisert til et område i hjernen kalt amygdala. Amygdala aktiveres når den opplever en trusselsituasjon. Når amygdala aktiveres vil den sende et signal til binyrene. Binyrene vil i sin tur skille ut adrenalin. Adrenalinet setter kroppen i alarmberedskap. Den øker puls og oksygenopptak. Den spenner muskler for å kunne reagere raskt. Angst er helt normalt, men blir et problem når amygdala reagerer på ting som egentlig ikke truer oss. Når stamming oppleves som en trussel Mennesker er sosiale vesener. Det er viktig, faktisk helt nødvendig, for oss å passe inn. Således kan amygdala reagere på stamming som en trussel. Muligheten for å stamme oppfattes som en trussel. Konsekvensen er at angstprogrammet starter. For å redusere angsten tyr vi til sikkerhetsstrategier for å beskytte oss mot katastrofetankene. Ved å for eksempel bytte ut ordet vi frykter, reduseres angsten og vi klarer å utgi oss som "normale". Sikkerhetsstrategier vedlikeholder angsten Flere kan tenke at å unngå stamming er en god løsning. Dessverre er det ikke det. Når man unngår stamming benytter man et personlig reportoar av sikkerhetsstrategier. På et punkt blir vi avhengige av disse sikkerhetsstrategiene. Vi begynner å tro at de er helt nødvendige for at katastrofetankene ikke skal bli reelle. Slik styrker faktisk bruken av sikkerhetsstrategiene troen på katastrofetankene. Dette betyr ikke at strategier for å unngå stamming nødvendigvis trenger å være basert på angst. Problemet oppstår primært når vi blir avhengige av å bruke disse strategiene for å ikke vise andre at vi stammer. Har personer med skjult stamming sosial angst? Det er en høyere forekomst av sosial angst blant personer som stammer. Sosial angst eller sosial fobi er kjennetegnet av frykten for å bli negativt vurdert av andre. Klinisk erfaring har vist oss at personer som stammer kan være engstelige for å bli vurdert negativt som følge av stammingen, men ikke opplever dette i andre sosiale sammenhenger. Angsten er således ofte spesifikt rettet mot stamming. Å lage en rolle - og hvordan komme ut av den Personer som skjuler stammingen sin lager seg en rolle som "normal". Alt som truer denne rollen, altså situasjoner som kan "avsløre deg", vil starte angstprogrammet. En del personer som skjuler stammingen sin vil kunne tilpasse livsvalg og livsførsel etter dette, eksempelvis ved å velge vekk bestemte yrker og liknende. Å komme ut av en rolle man har bygget opp over lang tid er absolutt ikke lett. Du må antakelig lage en for/imot-liste. Hvilke argumenter taler for å slutte å skjule stammingen din? Hvilke argumenter taler mot? Motivasjon er viktig. Om du ikke har motivasjon vil det antakelig være for mye arbeid å skulle bryte ut av den innarbeidede rollen. Allikevel kan det være måter å skape denne motivasjonen på. Når du først har valgt at du ønsker å gjøre noe med situasjonen din er hovedmålet at angsten for stamming skal reduseres og minimeres til et slikt punkt at den ikke hindrer deg i å gjøre det du ønsker i livet. Vi vil kombinere stammebehandlingens fokus på teknikkmestring med kognitiv terapi.




Stamming som tilleggsvanske


Stamming kan opptre som tilleggsvanske hos personer med ulike former for utviklingsforstyrrelser eller andre vanskebilder som kan anses som primære. Utviklingsforstyrrelser Stamming har en høyere forekomst hos personer med ulike syndromer og utviklingsforstyrrelser. Ett eksempel på dette kan være Down syndrom og tilstander innenfor autismespekteret. Behandling vil i stor grad være lik som den vi gir forøvrig, men kan trenge ekstra justeringer. Vår kliniske erfaring er at hvorvidt behandlingen er effektiv vil variere mye fra person til person. Man bør ikke avskrive behandling kun fordi personen har en større utviklingsmessig vanske da stamming fortsatt kan være et kommunikativt hinder for vedkommende. Det vil være fornuftig med utprøvende behandling for å undersøke hvor god respons behandling kan tenkes å ha. ADHD Barn med ADHD har en større forekomst av stamming (som gruppe). Det er usikkert hvilken effekt ADHD-medisinering vil ha på stammingen. Stammebehandlingen vil for disse barna i stor grad være lik den som barn uten ADHD mottar. Det vil imidlertid være behov for tilpasninger. Medisinering kan påvirke stammingen og kan komme til å måtte justeres.




Stamming etter nevrologisk skade og psykiske påkjenninger


Ervervet stamming Det er uvanlig å begynne å stamme etter barnehagealder, men det kan skje. Årsakene til dette kan være flere. Genetisk disponert, men sen trigger Vår kliniske erfaring tilsier at personer som er genetisk disponert for stamming som regel vil begynne å stamme barnehagealder. Det er høyst uvanlig at stamming starter etter dette, men det kan skje. Vår erfaring er at det i disse tilfeller er svært viktig å raskt starte behandling. Skade Personer som utsettes for en traumatisk hodeskade, for eksempel gjennom fallulykker og liknende, kan begynne å stamme. Dette kan også være tilfellet for personer som får hjerneslag eller annen sykdom som påvirker det nevrologiske systemet. Behandling følger vanlige behandlingsprinsipper. Sykdom Personer som rammes av nevrologiske sykdommer, for eksempel Parkinson, kan begynne å stamme. Parkinsonisme er en progredierende vanske og behandling av stamming vil da fokusere på sosiale og følelsesmessige aspekter. Stamming kan også utløses av medisinering. Stamming vil i slike tilfeller avta ved bytte til annet legemiddel.





© 2017 par AC-LOGIQUE

Agence Digitale & Marketing - Boulogne Billancourt